hvor vinden hvisker gamle sagn.
Der havet møter ærlig jord,
der min fortid finner sitt ord.
Gjennom tidens gang, i et tøft klima står,
hvor bøndene pløyde med hest, uten klage, det var så rår.
Kornet danset i sommerbris, gull under solens kyss,
Mens våre forfedre fortalte om drømmer, de hvisket om bliss.
Barna løp i sanddynene, lette som vinden selv,
Der friheten og leken var det eneste de kjente på sitt hjelv.
De visste om strev, men også om glede,
For fellesskap og kjærlighet, det kunne ingen vederlag lede.
Men tiden den går, og endringer kommer,
Gamle tradisjoner blir til nye sommer.
Selv om maskinene tar over jordens sved,
Fortelles historiene, så ingenting glemmes av det som skjed.
Så selv i dag, med byens lys som blander seg med stjerneklar
natt,
Er minnene fra gamle dager vår innerste skatt.
Jæren, mitt hjerte, der fortid møter nå,
Du er den røde tråden, som alltid vil bestå.